Det nordiske konseptet av friluftsliv underforstår at man bruker fritida si i friluft. I Norden er det vanlig med at man er ganske aktiv og driver med en hel rekke fysiske aktiviteter. Friluftsliv omfatter det å både bruke tid på uteaktiviteter og like det så mye at det blir en del av din livsstil. Man skal gjerne ikke blande friluftsliv med idrett og profesjonelle idrettsutøvere. Profesjonell sport består av en del strenge regler og det gjør ikke flere aktiviteter man driver med når man er ute.
Gjennom historien
Ordet friluftsliv ble første gang brukt av Norges mest kjente dramatiker og lyriker, Henrik Ibsen, i diktet Friluftsliv for mine tanker. Og så ble det Nansen, Norges mest kjente oppdager, vitenskapsmann og polfarer, som etablerte dette begrepet og risset det inn i norsk hukommelse. Friluftsliv defineres også institusjonelt, for eksempel i Stortingsmelding. Der står det at det viktigste med friluftsliv er naturopplevelse og det å bestrebe seg på å forandre sitt miljø. Noen ganger er grensene mellom profesjonell idrett og friluftsliv ganske diffuse og flytende, noen ganger kan de også oppfattes som en del kontroversielle. På et tidspunkt ble det viktig å definere begrepet institusjonelt fordi man skulle omdisponere noen midler fra statsbudsjettet og investere i norsk friluftsliv. Begrepet finnes både i norsk, svensk, dansk og islandsk bevissthet, men ikke alle er like enige om hvilke idretter eller aktiviteter kan regnes å være gode representanter for friluftskonseptet.
Nyttepreg
Begrepet friluftsliv har en lang historie, som vanligvis har et nyttepreg. Det var ikke alltid at menneskeheten bodde inne. Først var australopithecus, homo erectus og homo sapiens på lik linje med dyr i det de levde ute. Da hadde man fortsatt en kropp som var best egnet til livet ute i naturen. Det er med homo sapiens og opptreden av kultur og sivilisasjon at situasjonen begynner å forandre seg i retning av det moderne mennesket.
Nasjonalbølgen
I Skandinavia var naturen alltid en viktig del av tilværelsen. Man jobber for det meste som bonde, med å dyrke jorda, jakte på dyr og fiske. Når begynner man å oppfatte friluftsliv som en valgfri yndlingsaktivitet og ikke som en plikt? Det skjer nemlig med utenlandsk aristokrati som kom til Norge på 1800-tallet. Da begynte mange å oppfatte Norge som et perfekt sted for jakt, fiske, gåturer og fjellvandring. Det var ikke før nasjonalbølgen satte sitt preg på norske innbyggere at man prøvde å fastsette begrepet og gi det en nytteverdi. Da var det sterk fokus på ekte norskhet, og alt som kunne karakterisere nordmenn tjente nasjonens formål, mente nordmenn.
Konklusjon
Først var det de rike som kunne ta seg råd til det – som egentlig drev med slike aktiviteter. Etter hvert ble det behov for å lovfeste fritid som konsept, og det var opptreden av velferdsstat som muliggjorde dette.
I dag er friluftsliv et ganske kjent og populært begrep. For eksempel er det mange folkehøyskoler både i Norge, Sverige og Danmark som driver med å tilby friluftsaktiviteter og oppfordre elever til å gå ut og kjenne naturen på egen hud.